Om Indre Alkymi

Min bevisste reise i søken etter svar og løsninger, startet tidlig i tenårene. På overflaten hadde jeg alt jeg trengte, jeg mestret skole, hadde venner, kom fra en god kjernefamilie i et trygt strøk. Men under overflaten slet jeg med å finne mening, jeg var suicidal og ønsket meg bare vekk herfra. I tillegg følte jeg meg som en byrde for omgivelsene med min "rarhet".
Et selvmordsforsøk i 15-årsalderen, gjorde det klart for meg at det ikke var løsningen, da jeg så smerten i menneskene rundt meg. Men, fordi om valget om å ende alt, var tatt ut av ligningen, var følelsene og de indre konfliktene som lå til grunn for ønsket, på ingen måte løst. Og uten noen som helst hjelp eller oppfølging fra helsevesen eller andre, begynte jakten på å forstå og å finne en løsning på egen hånd.

Denne hendelsen ledet meg litt «tilfeldig» inn i røde kors og hjelpekorps, i førstehjelp, øvelser og skadesminking. Jeg ble utrolig fascinert av hvordan kropp og sinn reagerte på ulike hendelser og omstendigheter. Hvordan pust, puls og blodtrykk steg og sank som en respons på både fysiske skader, temperatur og psykisk belastning, og hvordan kroppen helt automatisk prioriterte blod og ressurser til de viktigste funksjonene. Det ble min første smakebit på traumeforståelse, og på sammenhengene mellom kropp og sinn.

Jeg tok et år på folkehøyskole etter videregående, på sosial og samfunnsfag linje, og møtte spennende mennesker, nye tanker og nye fag. Jeg ble introdusert til familiekonstellasjoner, det menneskelige landskap, tai chi og meditasjon. Vi jobbet med rus, psykisk utviklingshemmede og ungdom i utfordrende situasjoner. Det gav smakebiter og interesse, jeg fikk en økt forståelse rundt persepsjon og ressursene vi har i sinnet, men det løste ikke mine egne indre konflikter. Likevel var det viktige biter som var med å skape veien videre. 

Ferden fortsatte på universitet i søken etter forståelse og svar, gjennom filosofi, psykologi, religion og kunsthistorie, Mye interessant og nyttig rundt menneskelige tanker og uttrykk, men den "utenfra og titte-inn" observasjonen som lå til grunn i det akademiske gav ingen reelle svar, det ble bare en distansert observasjon, en teoretisk tilnærming via andres tankegods.

Jeg jobbet under studiene på siden med førstehjelp, tillaging av øvelser, undervisning og skadesminking, og i tillegg vikarjobb på røde kors ambulanser i distriktene og som medisinsk personell i Trygghetssentralen i Bergen. Samspillet mellom kropp og psyke fortsatte å fascinere meg, men jeg hadde ennå ikke funnet noe som hjalp meg i å løse smerten i mitt indre.
Som 20-åring tok jeg kontakt med helsevesen og psykolog i et håp om å få hjelp, der ble jeg møtt med et spørsmålsark på 500 spørsmål hvor svarene ble plottet inn i en pc og ut kom "diagnosen". Maskinen kunne ikke finne noe galt, så da var det ikke noe for psykologen å gjøre, annet enn å sette på meg merkelappen syklotemisk og så tilby meg intelligens - og personlighets tester til å fylle ut resten av timene jeg var tildelt. Dette skulle hjelpe meg å finne ut av hva jeg kunne passe å jobbe med og ha av hobbyer. Nye spørsmål og svar som ble plottet inn i en pc, og ut kom svarene.. pastakokk, speilreflekskamera operatør, bonzaitre dyrking...overhodet ingenting av dette hjalp på den indre smerten, sorgen, ønske om å komme vekk, forvirringen, tomhet og alt det svarte. Så igjen stod jeg uten hjelp, og lette etter veien videre.. 

Ved tilfeldigheter, gjennom en kamerat som hadde fått et kurs i gave, og som ikke hadde mulighet til å gå selv, havnet jeg på et kurs i Hverdagsmassasje hos Devika Fossen på Pusterommet. Noe som egentlig skulle være en ganske så grei introduksjon og kosehelg i massasje, ble en pangåpning inn i mitt eget system gjennom møte med Chi gong.
Det som var ment som liten oppvarming for dagen, fikk hele forsvarsverket mitt til å gå i oppløsning. Alt som lå under overflaten og som bare hadde ventet på en mulighet til forløsning, kom til overflaten, i form av fysiske reaksjoner og sterke følelser. Det ble starten på den virkelige dype indre reisen inn i forløsning av mitt eget, men også i ervervelse av kunnskap og verktøy for indre transformasjon.

Dette er reise som har foregått gjennom 28 år pr dags dato, og som har tatt meg gjennom et utall av opplæringer i massasje og healingformer, sjamanisme, tantra, meditasjon, yoga, ulike filosofiske og psykologiske retninger, studier av kropp og sinn fra innsiden gjennom praksiser, meditasjon og refleksjon, og fra utsiden gjennom selvstudier og organiserte studier, gjennom kurs, bøker. og etter hvert nettstudier Stadig med denne søken etter svar, sammenhenger, forståelser og løsninger. Og, ikke minst, etter gode verktøy som faktisk virker, som kan møte folk der de er, og som kan tilby veien til bedre livskvalitet, bedre helse, mer mening, glede, nytelse, lek og selvutfoldelse.

Det har vært en reise som har vært full av såkalte "tilfeldigheter" som har ledet meg inn i nye møter og studier, det har vært en reise full av magi, men også intens jobbing i egne prosesser. Det har vært flotte menneskemøter, og tøffere menneskemøter, og det har vært både flotte verktøy og mye rart og tidvis noe helt uten rot i virkeligheten. Men, det har hele tiden brakt meg dypere og videre på min egen reise.

I 1994 traff jeg det som skulle bli min partner de neste 12 årene. En connection som var viktig for meg på veien til å finne hjem i de mer spirituelle sidene av meg selv og livet. En viktig støtte og inspirasjon i å tørre å gå den veien som livet mitt nå har tatt i form av både yrke og privat ståsted. Men, han var også 16 år eldre, hadde vært gjennom kreft og feilbehandling, og hadde en personlig tøff historie, så deler av min ungdommelige kraft og energi var det ikke så god plass til i relasjonen. Spesielt på det seksuelle planet. Det ledet meg etter hvert inn i studiet av tantra og hvordan å skape flyt i og bevisst skape med den seksuelle energi, som livskraften vår er. Min daværende partner hadde ingen interesse for tantra eller av å være med på denne reisen, så det ble i veldig stor grad en personlig reise og en personlig mestring av egen livskraft.
I 2006 tok dette forholdet en brå slutt og jeg havnet i relasjon med min nåværende partner og far til mine barn. I dette nye møtet var det absolutt plass til og interesse for å tre inn i det tantriske sammen, og det åpnet veien for ny utvidelse og utfoldelse som stadig finner nye dybder.

I 2003 traff jeg det som skulle bli min lærer i Tibetansk Dur Bon for første gang. Igjen var det en serie "tilfeldigheter" som ledet frem til en mulighet for å være vertskap for Christopher Hansard da han besøkte Bergen og til å delta på 2 svært korte men livsendrende workshops . Jeg ble tilbudt muligheten av å inngå i en læresituasjon allerede da, men det ville innebære jevne reiser til London, noe jeg ikke hadde praktiske og økonomiske muligheter for på det tidspunktet, så jeg måtte takke nei. I 2010 var igjen "tilfeldigehetene" i spill og våre spor krysset på nytt. Denne gangen ble det starten på et tett samarbeid, et nært forhold og 4 år i lære. Utrolig intenst, bla annet fordi han var ganske kontroversiell, men det er samtidig noe av det dypeste og mest transformerende jeg har gått gjennom. Dur Bon inneholder de dypeste og mest helhetlige forståelsene av kropp, sinn og liv som jeg har støtt på, så langt.

I mellom disse to punktene der jeg traff min lærer, fant jeg min nye partner, ble mamma og etablerte et nytt liv.  Jeg var fortsatt terapeut og kursholder, samtidig som jeg opplevde småbarnstid og to fødsler. Og, jeg tenker at det var helt rett, og slett ikke hverken et tap eller tilfeldig, at det ikke ble noe læretid i første runde. Jeg tenker at den nye modningen var viktig og nødvendig for å håndtere prosessen med å gå i denne typen lære.

I 2011 gikk jeg ut av Den Ene som jeg var en aktiv del i, og startet etter hvert Ametysten - Stedet for vekst i sentrum, med fantastisk støtte og hjelp fra min kjære, og fra familie. Ametysten skulle etter hvert vokse til å bli Norges største senter for helhetlig medisin og kursvirksomhet, med masse spennende aktivitet. En spennende tid, med mange vakre menneskemøter og ekspanderende vekst både på innsiden og utsiden.

I 2016 fikk jeg en ryggskade som i de følgende dagene utviklet seg til en prolaps med intense smerter, og senere til nervebetennelse. Det ble starten på så langt 6 år med smerter og ny dyp læring.
Det ble en ny runde der det etablerte helsevesen og sosial systemet ikke hadde noe å by på utover smertestillende medikamenter, som systemet mitt taklet ganske dårlig. Det er uten tvil et fantastisk akuttmiddel å ha, men det løser ikke den underliggende problematikken, og i mitt tilfelle gav det ganske uheldige bivirkninger. Så, det fungerte bare som en absolutt nødløsning når ting ble for intenst.

Så igjen var det å begi seg ut på jakt etter forståelser og svar, og det førte meg enda dypere inn i det fysiske, og sammenhengene der. Inn i forståelse av kroppen på et dypt somatisk (fysisk) og psykosomatisk nivå, og av å forstå enda bedre hvordan følelser og traumer påvirker oss inn i det fysiske, hvordan nervesystemet responderer og reagerer, og hvordan å navigere rundt. En reise i å lytte og å forstå hvordan å understøtte kroppen og sinnets systemer, for å skape trygghet, ro, rom og påfyll, og samtidig åpne for bevegelse, styrke og glede, og veien videre.
Det å ikke bare reparere skaden, men å komme styrket ut av en det. Visere, friere og sterkere, med mer glede og vitalitet. Og, med mer vennlighet og aksept i forhold til seg selv, til egne mønstre og til egne begrensninger. For de har vi jo alle, på ulike plan.
Skader og belastninger oppstår som oftest som følge av at noe i oss er ute av balanse, inni i oss selv eller i vårt forhold til livet. At vi strekker oss for langt, gjør for mye, føler oss verdiløs, isolert og alene, ikke hviler nok eller ikke evner å be om hjelp eller å ta i mot fra verden rundt oss. Ingen av oss er en isolert øy i helheten, vi er alle del av en innpust og en utpust, vi lever i samklang med og er avhengig av verden rundt oss, og vi bidrar og betyr noe for denne helheten og de andre skapningene i den, uansett hva vår sosiale eller yrkesmesige status er eller ikke er. Og når vi tror at vi ikke hører til eller har verdi, når vi tror at vi må klare alt alene eller at der ikke finnes hjelp, eller kanskje at vi ikke fortjener hjelp, Ja, da påvirker det hvordan vi samhandler med denne helheten. Det påvirker spenningsmønstre i muskulaturen, det påvirker nerve- og hormonsystemer, det påvirker persepsjon i hvordan vi ser oss selv, verden og mulighetene vi har.. Så, puslespillet har mange biter.

Det har også blitt en reise i å lære å forstå og å akseptere begrensninger. Å finne glede og ro i en begrenset situasjon, å kunne jobbe med og gjennom smerte, ikke mot den. Det har innebært å oppleve fra innsiden hvordan smerte og utmattelse kan skape angst og depresjon på et rent fysisk nivå, og å lære om hvordan å støtte seg selv på veien tilbake til helhet. Å lære om og forstå hvordan kroppen reagerer på lange perioder med stress eller utmattelse, og hvordan å navigere veien tilbake, fordi spillereglene er helt endret (i alle fall til en får bygget opp overskudd igjen) Og, også viktigheten av å ta imot behandling og hjelp fra andre, fordi vi har blindsoner der vi står på innsiden av egne mønstre og ikke ser hverken veggen vi stanger mot eller løsningen på den. Det har vært en ferd i mange finurlige overraskelser av hva som faktisk ligger inni smertene, stivheten og mønstrene.

Jeg har i disse årene fullført yogautdannelsen jeg var i (Yin/Yang yoga, m/ chi gong og kinesisk medisin), og lagt en til på toppen (terapeutisk og strukturell yoga), jeg har gått dypere i anatomi og fysiologi og studert embodiment, pust og somatikk, jeg har utdannet meg i Chakradance, da utforskingen og utfoldelsen gjennom intuitiv dans synes å være et av de sterkeste og vakreste verktøyene til å frigjøre kroppen fra begrensende mønstre, og jeg har tatt min andre utdannelse i kraniosakral terapi, denne gang en internasjonal sertifisering over to år.

Og bildet blir stadig rikere og helere.

Det har vært en ferd av å sanke masse kunnskap og forståelse, av å prøve ut og bruke ulike verktøy for smertelindring, reparasjon, økt bevegelighet og dypere forståelse. Det har vært en ferd i både ting som virker, og en masse teorier og forståelse som ikke virket og ikke minst å forstå hvor individuelt og sammensatt alt er. Det er etter hvert utrolig mye spennende forskning og nye forståelser som kommer frem rundt kropp og sinn i internasjonale forsker miljøer og somatiske miljø. Forskning som i stor grad setter nye og moderne ord, på den visdommen vi har fra de gamle tradisjonene, både her til lands, hos urfolk og i østens filosofier.

Så, på tross av smerter og en intens ferd, som tidvis fortsatt er med meg, begynner bildet å ta form, og jeg står sterkere og rikere på denne siden av skaden, enn før den skjedde. Det tok meg inn i et helt nytt nivå av den fysiske kroppens univers, og av min egen sammenflettete fysiske og psykiske historie og mønstre. Et utrolig spennende felt å jobbe i, både med seg selv og med andre.

Så, arbeidet mitt berikes og utvides av det jeg selv opplever. Det tar meg inn i stadig nye områder av utforsking og innsikt. Og, det beste av det jeg finner av verktøyene og innsikt tilbyr jeg inn i mine kurs og behandlinger.

For tiden er fokuset på hvordan vi kan leke oss tilbake til livet. Basert på en enda dypere utforsking av det somatiske landskapet, hvordan vi opplever det vi opplever, hvordan kropp og sinn både responderer og tar form rundt opplevelsene, og hvordan vi kan tappe inn i og endre opplevelser og minner, og ikke minst hvordan vår kropp og vårt sinn fungerer i møte med verden og vårt eget liv. Hvordan vi kan "hacke" nervesystemet inn i å skape nye nivåer av trygghet og indre ressurser, og dermed endre både vår opplevelse og veien vi går videre. Det er et utrolig spennende felt, midt smack her i det fysiske hverdagslivet vi alle lever. Og, samtidig åpner det for en så mye større opplevelse av dette vi kaller "livet" enn vi kanskje kunne ane eksisterte.

​

Mye av min egen ferd har vært drevet av egen smerte og indre konflikter, som gav behov for  å forstå og å kunne endre. Og, mye av mitt arbeide har vært drevet av ønske om å gjøre tilgjengelig den hjelpen jeg selv ikke fikk og ikke fant, til andre som søker eller sliter.
Jeg har fått lov å være med på mange menneskers reise i seg selv, og fått oppleve en enorm rikdom i å se de transfomasjonene de har gått gjennom, og jeg bare gleder meg til fortsettelsen, og stadig å kunne tilby enda bedre hjelp og enda mer effektive verktøy.

Så velkommen med på time eller kurs, om noe av dette snakker til deg og kan være til hjelp.

​Ønsker du hjelp på din vei, er jeg veldig klar for å være med deg på den.

​