Å heles krever en personlig tilpasset vei..
Oppdatert: 10. mar.
Livet kan være krevende. Både i barndom, oppvekst og voksenliv kan vi oppleve perioder eller episoder som er for krevende til at vi klarer å balansere de ut i nuet. Det kan være barndomstraumer eller neglekt, det kan være skader og ulykker, eller perioder med tap, stress, kriser og økonomiske eller andre utfordringer.
Ofte er det eneste vi kan gjøre i selve situasjonen, er å komme oss gjennom det, overleve, og på et eller annet vis komme til andre siden. Vi har en utrolig kapasitet i systemet vårt for å gjøre nettopp dette. Men, det koster ofte mye. Dette er ikke strategier som er der for bearbeiding og heling, det kommer etterpå. Dette er strategier for ren overlevelse, koste det det koste må, som sørger for at vi kommer igjennom.
Healing eller bearbeidelses er først tilgjengelig når vi er trygg igjen. Og først mulig når erkjennelsen om at vi er trygg er tilgjengelig på cellenivå. Det holder ikke å mentalt tenke eller vite at vi er trygg, fordi det i seg selv ikke skifter de indre systemene fra overlevelse til reparasjon og trivsel. Men, når faren er over, for denne gang, er muligheten tilstede for at heling og reparasjon kan begynne. Men, det kreves gjerne litt innsats for å tilgjengeliggjøre det.
Krise og overlevelsesprogrammene våre er sterke, og det er lett for at vi blir litt stuck der, selv lenge etter at faren er over. Da kreves gjerne både litt innsats, hjelp og gode verktøy, for å skifte gir. Og, det må gjøres med den dypeste respekt for og i takt med de mest sårbare delene av oss. Det kan ikke forhastes. Det må ta den tiden det tar, å vikle seg ut, å finne veien ut av krisemodus og overlevelse. Skritt for skritt, fysisk og psykisk oppbygging, trygging, styrke og næring. Gjenfinne trygghet og tillit. Det MÅ ikke ta lang tid, men det må ta den tiden det trenger.
Episoder av skader, traumer, stress og kriser, og funksjonene for overlevelse i seg selv, setter sine spor. Det er krisepakker som er enormt energikrevende, og som underveis når de kjører, overskrider alt annet.
Prisen kan være alt fra fysiske smerter, stivheter og nedsatt funksjon i deler av kropp og sinn, til angst, utmattelse, eller at vi stenger av for deler av oss selv følelsesmessig og mentalt.
For å ikke kjenne på smerten, fysisk eller psykisk, stenger vi av, men i avstengingen mister vi også tilgangen til livsgleden og ressursene i området.
Både fysisk og psykiske symptomer kan komme ut av både fysiske og psykiske opplevelser. En bilulykke kan gi fysiske smerter og plager, men den kan også gi tap av livsglede, angst, og igangsette mønstre av å begrense eller overkontrollere egen verden, enten bevisst eller i det skjulte, i et forsøk på å holde seg trygg fra å oppleve noe slikt igjen
På samme måte kan traumer i barndom eller kriser og stress senere, både skape psykiske symptomer som angst, depresjon, lav selvtillit, nervøsitet, sosial angst, manglende livsglede ol, men det kan også skape fysiske symptomer som fysiske smerter og stivhet, hormonelle ubalanser, betennelsestilstander eller påvirke blodtrykk eller organfunksjoner.
Hele kroppen og psyken vår er et helhetlig, organisk og fullstendig sammenvevet felt. Når vi opplever noe mentalt eller emosjonelt, er det et ras av kjemiske og nevrologiske responser i kroppen vår. Og, når vi har en fysisk opplevelse, god eller dårlig, er den full av kognitiv og emosjonell opplevelse og fortolkning samtidig som at den fysiske opplevelsen utfolder seg. Ingenting foregår separat.
Sykdomstilstander og smertetilstander har også alltid både fysiske og psykiske komponenter, fra kroppens kjemi og blodgjennomstrømmning, til livsopplevelse og fortolkning.
Derfor er alltid helbredelse eller restitusjon et puslespill av psykiske og fysiske komponenter, som må individuelt tilpasses.
Some heal in space, some heal in containment, and some heal in different ways on different days..
Steve Haines
Både måten vi fungerer i hverdagen på og hvordan vi heles, er en individuell reise, et uttrykk for personlighet, historie, ressurser og omgivelser. Vår historie avgjør noe om hvordan vi tar imot og hvordan vi vokser, og dette må tas hensyn til i en helbredende fase.
Av samme årsaker vil også ulike terapi- og behandlingsformer, og ulike terapeuter være riktig eller feil for ulike mennesker og i ulike faser.
Det dreier seg ikke bare om verktøyets eminens eller terapeutens faglige dyktighet, selv om dette selvsagt er viktig, men det dreier seg om hvorvidt terapeuten og verktøyene kan møte den enkelte der de er akkurat nå, i kommunikasjon og i den enkeltes ressurser og behov. Og, utfra det skape et rammeverk og et rom for at heling kan ta plass.
Noen ganger kan dette dreie seg om passive behandlinger; massasje, healing, akupunktur, fysisk manipulering av ledd og muskler, eller også medikamentell eller urte/kosttilskudd/ernæring. I andre faser er mer dynamiske terapiformer som psykoterapi eller fysiske behandlingsformer som involverer både terapeut og klient i en utveksling mer riktig, som rosenterapi, psykomotorisk fysioterapi og kraniosakral terapi. Og, andre ganger igjen, en mer aktiv prosess av opptrening, selvutvikling eller livsendring enten fysisk eller psykisk.
Det finnes ikke et absolutt svar eller en oppskrift, selv ikke på tilsynelatende like tilfeller. Enhver kropp og enhver historie er unik. Å finne veien til helse, og spesielt tilbake til helse etter sykdom, skade eller utbrenthet, krever en personlig tilpasset vei
Derfor er det viktig å lytte inn i seg selv, og oppsøke de behandlingsformene, treningsformene og terapeutene som resonerer med deg, her og nå. Og, det er viktig å gi deg selv rom til å heles.
Enkle, nye skader eller opplevelser, kan noen ganger heles raskt, men som en tommelfinger regel kan du si at jo lenger noe har vedvart, enten som skade eller som en belastning eller traume, desto mer rom og tid trengs det for å heles.
Det er en gradvis prosess av å minimalisere belastning, forstå seg selv og situasjonen, foreta evt endringer eller finne trygghet, og å tilrettelegge for og underbygge kroppens og sinnets selvhelbredende mekanismer.
Og, det tar den tiden det tar.
Små skritt mot å komme ut av det gamle, fastlåste, skadete, og inn i en ny fremtid.